”Den som snakker mye, synder lett, klok er den som holder tungen i tømme.” sier det gamle ordtaket fra Salomos Ordspråk. De var velkjent med det den tiden også. Folk som sa for mye, lovte for mye, brukte for store ord og såret andre med ordene sine. Ordene fører med seg handlinger, og ordene kan i seg selv kan også gjøre mye skade.

I de senere år har det vært fokus på mobbing. Det har sågar kommet på den politiske dagsorden å skulle jobbe og kjempe mot mobbing. Tenk hvis vi kunne sette en stopper for å trykke hverandre ned og få en slutt på at barn gruer seg til å gå på skolen. Det hadde vært fantastisk om vi hadde en nulltoleranse som gjorde at klassekamerater og lærere aksjonerte med en gang noe lignet på mobbing.

Det samme burde være tilfelle på arbeidsplassene. I det øyeblikk noen begynner å baktale en kollega, er det på sin plass både å ta til motmæle eller kanskje til og med forlate samtalen. I alle tilfelle bør vi markere at dette ikke er noe som hører hjemme på en arbeidsplass.

Vi kan jo øve oss på politikerne. De er det lett å mobbe. Kanskje det kunne være en fin øvelse å slutte å henge de ut på en utidig måte. Jeg må si jeg er imponert over hvordan de står på år etter år og svelger unna ukvemsord, dårlige kommentarer, spydige spørsmål og karikaturtegninger i avisene eller imitasjoner av de mest personlige svakheter.

Heldigvis kan vi også skape gode ting med gode ord. Det er kraft i ordene våre. På samme måte som vi kan rive ned, bryte ned og ødelegge ved negative ord, baktalelse og ukvemsord, kan vi bygge opp, oppmuntre og skape mye godt med gode ord.