I TV-serien Grey’s Anatomy skildres kirurger og pasienter i et sammensurium av intriger og ekstreme sykdomshistorier. Spesielt kirurgene blir karikert som en gjeng nerdete, sneversynte personer som stort sett er opptatt av å slåss om de vanskeligste operasjonene. I tillegg er der en rekke relasjonelle utfordringer i kollegiet og det hele toppes med noen moralske betraktninger fra fortellerstemmen (som i mange andre amerikanske serier).

Christina er en av disse kirurgene som er villig til å ofre alt – absolutt alt – for å bli en bedre kirurg. I et trekantdrama hvor alt står på spill, sier hun: ”take him” om sin elskede. Dermed ofrer hun sin kjære for karrieren.

Jeg tenker at Christina er i klasse med Esau i Bibelen. Esau var tvilling, men hadde førstefødselsretten. Historien er dramatisk og situasjonen hvor han bytter bort førstefødselsretten mot en skål suppe som broren Jakob hadde laget, får store følger for livet til de to mennene.

Nylig fikk jeg spørsmålet: Er du villig til å oppgi alt for kjærligheten? Hva slags spørsmål er det? Hva skal ofres og hva vil oppnås?

Jeg kan jo forstå Esau til en viss grad. Jeg mener: Du har skikkelig lavt blodsukker, og der står maten, rett foran deg.. Hva gjør du da?

Jeg lar meg utfordre av disse spørsmålene, og jeg tenker at i disse situasjonene kommer det for en dag hva som virkelig bor i hjertet.

I en annen bibelhistorie blir det sagt med rene ord:
’Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men Gud ser på hjertet.’

Da er det faktisk veldig godt å vite hvem som er den store hjertekirurgen.