I 1923 oppsto noe som heter påskekrim i Norge. Det var på mange måter et supert markedsføringstriks, og en smart idé sett i forhold til at nordmenn har lang påskeferie, gjerne er på hytta og liker å lese. I senere år har dette også begynt å spre seg utover landegrensene.

Kriminalhistorier appelerer til grøsset i oss, fantasien og skaper rett og slett spenning i hytteveggen eller sofakroken med en eller annen Poirot eller Kriminalsjef Foyle på skjermen. Jeg observerer det og lar meg noen ganger underholde. Hele veien er de sentrale elementene motivet, alibiet, drapsvåpenet og eventuelle vitner.

Denne påsken har jeg fundert litt på dette med motiv. Hva forteller motivet? Ganske mye. Og tankerekken er kort til det sentrale i påskens budskap. Hva var Guds motiv for å la Jesus dø på korset? Hva var Jesus sitt motiv for å la det skje? Hva var jødenes og romernes motiv?

Jeg har plukket frem en bok jeg kjøpte for mange år siden, ”The Cross of Christ”. Gjennom 350 sider belyser John Stott de faktiske historiske opplysninger og Bibelens teologi rundt korset. Det er imponerende lesning og kan egentlig bare inntas i små porsjoner. Det er enkelt og dypt på samme tid.

Johannnes var en av Jesus sine nærmeste. Han hadde det nært på livet til Jeus og han sto ved korset da han hang der for å dø.

Nærmest som et vitne, skriver Johannes om Guds motiv:
’For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.’

For et drama!