Er det mulig å lære av egne feil? Er det mulig å lære av andres feil?

Noen mener det er vanskelig å lære av andres feil, og at alle må gjøre sine egne feil. Problemet er at det ikke nødvendigvis er slik at vi lærer av våre egne heller. Kunsten å lære av feilene, må være å virkelig finne feilen, forstå hva som faktisk gikk galt, og hva som skal til for å endre på årsakene.  Dessverre tror jeg vi mange ganger ikke gjengkjenner situasjonene som kan skape problemer og at vi derfor går rett på limpinnen. Eller kanskje tanken ‘Ja, ja, denne gangen går det sikkert bedre.’ lurer oss. Spørsmålet er om vi ha lært noe som helst.

’Og mannen ville fra nissen flytte
men reisen ble ham til ingen nytte,
for høyt på vognlasset nissen lo:
Jeg tror vi flytter i dag, vi to,
jeg tror vi flytter i dag, vi to.’

Denne gamle sangen eller barnereglen, har noe sant i seg. Hvor ofte forsøker vi ikke stikke av fra problemene, bare for å oppdage at mye av problemene sitter i oss selv, våre følelser, oppfatninger og reaksjonsmønster.

Men det må da være mulig å lære av sine egne feil, og av andres, for den saks skyld? Jeg tror det, men det betinger en slags erkjennelse av sakens kjerne, en forståelse og selvinnsikt som virkelig er gull verdt.

Det motsatte er tilfelle om man ikke lærer av sine egne dumheter;
”Lik hunden som snur seg til sitt spy,
er en dåre som gjentar sin dumhet. 
Ser du en mann som tror han er vis,
er det større håp for dåren enn for ham.”

Så jeg forsøker å lære. I alle fall av mine egne feil.