I toleransens tid tenker jeg på at dette faktisk ikke er en tid for å gjøre det trangt for hverandre. Jeg tenker på hvordan vi mennesker stadig setter hverandre i bås, er opptatt av merkelapper og identifikasjon av ideologier. Det er egentlig ikke noe galt i det, men jeg er likevel litt opptatt av at toleransen faktisk skal være tolerant på de riktige tingene. Er det særlig tolerant?
”Gjør døren høy, gjør porten vid.” synges det i en kjent salme. Den har sin tydelige inspirasjon fra Salme 24 i Bibelen hvor det står;
”Løft hodene, dere porter,
ja, løft dere, eldgamle dører,
så ærens konge kan dra inn!”
”Hvem er denne ærens konge?”
”Det er Herren, den veldige helt,
Herren, den sterke i strid.
”Løft hodene, dere porter,
ja, løft dere, eldgamle dører,
så ærens konge kan dra inn!”
Her kan vi snakke om takhøyde. Skal vi gjøre det trangt å komme til Gud? Han som oppfordrer oss til å løfte hodene og dørene – skaffe takhøyde. Ikke for å tolerere alt mulig, men for å slippe til han som er så mye mye større enn oss.
Det er ikke min sak å dømme hva som bor i mennesker. Selvom jeg mange ganger kan se på fruktene av menneskes liv hva som bor i de, så er det ikke min sak å sette meg til doms over deres oppfatning. Jeg leser tydelig i Bibelen at de Jesus var mest arg på var de som var trangsynte religiøst sett – de som ikke var åpen for at Gud hadde nye veier til menneskers hjerte. Og jeg ser ingen snev av at han mistet gudsfrykten eller ble utvannet i sin tro.
Jeg lar meg derfor utfordre til å tone rent flagg – med stor takhøyde. Er det mulig? Jeg tror det.