For mange år siden var jeg på en liten ørkentur i nærheten av Eilat i Israel. Vi hadde holdt ut den intense varmen i Eilat midt i juli ved å avkjøle oss i Rødehavet. Jeg tror det var over 40 grader i luften, og jeg har vel sjelden opplevd det varmere å være i solen. Skyggen var absolutt å foretrekke og sålene på sandalene smeltet mot asfalten. Likevel fant vi på å bli med på en liten ørkensafari med åpne jeeper, blant annet for å se Salomos søyler; svære sandsteinsøyler formet av naturen.

Jeg kan huske den varme tørre luften og den lette sanden som virvlet opp når vi kjørte rundt. Bonusen var gratis peeling i form av varm, støvete luft. Vi hadde heldigvis sørget for å ha med rikelig med vann. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å vandre rundt i slike områder med begrensede mengder vann. Ikke rart folk hallusinerer og ser luftspeilinger etter en stund.

I mange områder i verden i dag er det krig om vann og en kamp om å få rent vann. Vann er en stor ressurs. I Norge tar vi vannet for gitt. Likevel kjøper vi mer vann enn noen sinne. Og folk går knapt en times tur uten å ha med seg en vannflaske. Skal tro hvor lenge vi hadde klart oss i ørkenen.

”På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: ”Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.” Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få.”

Rent vann fra en utømmelig, ren kilde. Forfriskende, styrkende og godt.

Delicate Arch - sandsteinsformasjon i Arches National Park, southeast Utah