For noen år siden kom en kar på jobb tidlig om morgenen og fortalte bestyrtet at han hadde blitt stoppet av politiet på vei til jobb. «Tenk, de ga meg bot! De sa det var uforsvarlig å kjøre sånn!» Det var en tidlig morgen midt på vinteren og bilen hans var fullstendig nediset, rutene var full av snø og is og han hadde bare skrapet et lite felt på frontruten som han kikket gjennom. Så der satt han med lue og skjerf, skjegg, nordlenningdialekten sin og kunstneriske gestikuleringer og forsøkte å kjøre på isete veier til kurset han gikk på. I følge politiet fullstendig uforsvarlig.
Jeg gjør det selv også. Jeg tenker at jeg ser nok, kan veien og snart så smelter isen. Men kanskje hadde det vært på sin plass og noen ganger bruke et par minutter på å skrape litt mer av ruten.
Bibelen forteller om en situasjon der Jesus skulle helbrede en som var blind. I det han hadde lagt hendene på ham, spurte han:
«Ser du noe?» Han så opp og svarte: «Jeg ser mennesker. For jeg skimter noe som ligner trær gå omkring.» Så la Jesus hendene over øynene hans igjen. Da klarnet synet. Han var helbredet og kunne se alt tydelig.
Hva er det som hindrer oss i å se hele bildet? Hva er det som hindrer fri sikt? Bibelen forteller oss at Gud ønsker å gi våre hjerters øyne lys slik at vi ser.
Det er påfallende hvor mye lettere det er å navigere med fri sikt.
….kjenner meg igjen..takk for paralelltrekkingen din..den er suuuper…marit