English version follows after the illustration.
Jeg innrømmer at jeg kan være dårlig på å finne ting, men jeg er ikke så verst på å finne veien. Uten kart eller andre hjelpemidler, kjørte jeg en gang i Romas hektiske trafikk og fant jeg den koselige caféen ved Piazza Venezia, akkurat i tide. Jeg ble himmelfallen over mitt eget kunststykke, glad jeg ikke hadde kjørt ned noen scootere på veien, og tenkte: ”Kart er oppskrytt.”
I natt kjørte jeg rundt utenfor en liten, norsk småby som jeg ikke kjenner særlig godt. Jeg skulle finne huset til en familie, og mannen i huset hadde gitt meg en lite maskulin forklaring på hvordan jeg skulle finne fram. Den dreide seg mye om butikken hvor jeg skulle ta til venstre, den store, røde låven hvor jeg ikke skulle ta til høyre, og ting jeg bare skulle passere. Jeg liker bedre den mer konkrete forklaringen som forteller meg hva som står på skiltene og hva veien heter. Adresse hjelper også veldig.
Denne gangen ble jeg reddet av at jeg kom på at jeg hadde GPS på telefonen og derfor kunne finne ut hvor vi var. I mørket er det vanskelig å se himmelretninger, og den vennligsinnede mannen hadde også sagt jeg skulle kjøre sørover.
Det slår meg at der er ulike måter å forklare veien på. At noen ganger får man rett og slett en annen type forklaring enn det man foretrekker.
Israelsfolket fikk tydelige instrukser om hvordan de skulle finne veien, og i alle årene de var i ørkenen fikk de veldig tydelig hjelp:
’Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men den ledet dem på veien. Heller ikke vek ildstøtten fra dem om natten, men den opplyste for dem den veien de skulle vandre.’
Lysspor
GPS?
I admit I can be terrible at finding stuff, but I am not a total waste when it comes to finding the way. Without a proper map or other aids I once managed to find a café at Piazza Venezia in Rome just in time. I was blown away by my own achievement being and happy to be at the right spot without running over any scooters in the crazy traffic in Rome and I thought: “Maps are overrated!”
Last night I drove around outside a small Norwegian town that I really don’t know that well. I was trying to find a house where the man in the family had gently told me given me the directions. He had done it in a not masculine way, describing the shop where I should turn left, the barn where I should not turn right and mentioned a lot of elements that I should just pass. I must say I prefer the more concrete explanation where there is a name of the road, a traffic sign and even an address.
This time I was saved by realizing that I have a GPS on my mobile that could give me information on my actual whereabouts. It’s difficult to see the directions in the dark and the kind man had also clearly told me that I should go south.
It strikes me that there are different ways of giving directions. And sometimes you really don’t get it the way you prefer.
The people of Israel got really clear guidance when wandering in the wilderness for 40 years:
‘By day the pillar of cloud did not fail to guide them on their path, nor the pillar of fire by night to shine on the way they were to take.’
