Jeg ser for meg en som klatrer i fjellet. Han skal til topps. Planen er klar, men det har vært litt komplikasjoner så langt. Litt tregt å komme i gang, litt ustabilt vær og en sko som gnager litt. Nå går det imidlertid greit. Han spaserer med glade skritt og nyter naturen og utsikten. Så kommer han til et litt krevende parti. Her må han muligens fram med litt tau og sikre litt underveis. Han gyver løs på stigningen med friskt mot. Målet er fortsatt et stykke unna, men han vet hvor han skal.

Plutselig kjenner han at fotfestet holder på å glippe, og sikringen var ikke helt på plass enda. En liten fjellbjørk er redningen. Han holder fast og finner feste. Men hjertet slår, i 200 ca. Panikken vil ta ham. Det er litt irrasjonelt, for dette kan han, og det er ingen grunn til at det ikke skal gå bra. Han finner neste feste. Konsentrerer seg om teknikken og tvinger tankene inn på rett spor. Han vet at han må løfte blikket og bare fortsette. Han må ikke stoppe og han må ikke se ned.

Jairus var en av de religiøse lederne Jesus møtte. Datteren hans på 12 år var døddsyk, og han oppsøkte Jesus for å få hjelp. Mens han er for å hente Jesus, kommer de fra huset hans og sier at det er for sent. Hun er død. Det er all grunn til å få panikk. Jesus kontrer meldingen: ’Frykt ikke, bare tro.’ Så går de til huset hvor 12-åringen ligger og Jesus reiser henne opp. Hun blir frisk.

Ikke stopp. Ikke se ned. Løft blikket. Keep climbing.

Foto: Erlend Krumsvik, www.naturlegvis.no