Jeg har følt meg urettferdig behandlet og straffet for noe jeg ikke har gjort. Det er en ubehagelig følelse å kjenne seg mistenkeliggjort i en situasjon der man har gjort sitt ytterste for å sørge for det motsatte. Jeg kan bedyre min uskyld, men er det mitt ansvar å bevise min uskyld? I norsk rettsvesen er det i alle fall normal praksis å måtte bevise skyld, mens den som er anklaget forblir uskyldig til det motsatte er bevist. Nå blåser jeg opp en bagatell som også noen andre altså blåste opp. Her snakker vi ikke ulovligheter eller noe som er i nærheten av det en gang. Like fullt er det ubehagelig å føle seg mistenkeliggjort og straffet.

Men det er mange som har opplevd å bli uskyldig dømt og straffet. Nylig hørte jeg på en mann fortelle om kristne rundt i verden som blir forfulgt ganske enkelt på grunn av sin tro. Forfulgt, torturert og drept. Uten at man har gjort noe galt. Tvertimot.

På norsk har vi et uttrykk som heter ‘å rette baker for smed’. Det skriver seg fra et dikt av Johan Herman Wessel hvor en smed har tatt livet av et menneske i bygda. Problemet deres er at de har bare en smed, mens der er to bakere. Dermed lar de bakeren ta dødsdommen, for noen må jo ta straffen. Snakk om å bli urettferdig dømt.

‘Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden.’ Sa Pontius Pilatus før han dømte Jesus til døden.

Korset handler om at en tok straffen for alle, en gang for alle.

Foto: Sverre H. Skilbreid