Her om dagen var jeg vitne til at en voksen mann plutselig reiste seg opp midt i en kantine med mange fremmede. Noen banket i glasset og så begynte han å synge foran alle sammen: ”Jeg er en ekte teddybjørn, så snill som bare det”. To samfulle vers og kor sang han aleine, med innlevelse og glimt i øyet. Dette var ikke noe vi forventet oss i et større teknisk miljø bestående av hardbarkede arbeidere og ingeniører. Det viste seg at det hele var et veddemål og småbarnspappaen ble 1000 kr rikere.
På nettet i disse dager kan vi finne linker til diverse ”Random act of culture” som det kalles. Folk som bare begynner å synge for eksempel. På et av Macy sine store kjøpesenter i Philadelphia var det et kor som hadde samlet 650 korister og spredd de rundt i lokalet, før de fremførte Hallelujakoret i Händels Messias til stor begeistring for overraskede tilhørere. Du kan finne videoen på Youtube.
Jeg lar meg også fascinere og begeistre over folk som gjør overraskende og positive ting i det offentlige rom. Hvis du virkelig har noe på hjertet, eller du bare ønsker å oppmuntre eller overraske folk, så finnes det jo ingen grenser for hva som kan gjøres. Men i de aller fleste tilfeller er det vel barn eller fulle folk som gjør sånt – både positivt og negativt.
Disiplene til Jesus begynte en gang spontant å glede seg og prise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. Da forsøkte de religiøse å dysse de ned, og de ba Jesus om å få de til å holde munn. Hans respons var:
”Dersom de tier, skal steinene rope.”
Sjekk gjerne denne videoen på Youtube. Den er tatt opp på et kjøpesenter midt i lunsjen:
