De fleste mener at det å gjøre et godt førsteinntrykk er essensielt når man møter nye mennesker. Mange ganger er det utrolig interessant å høre hvordan dette inntrykket endres relativt raskt om man virkelig blir kjent med folk. Kanskje førsteinntrykk er viktig for at man skal være åpen for å få et andreinntrykk. Men det ordet fantes sikkert ikke før nå. Jeg tar gjerne patent på det.

Hvis du får komme på annengangs intervju vet du at du har gjort et bra førsteinntrykk. Den potensielle arbeidsgiveren har relfektert litt over din person, dine egenskaper og kompetanse og målt deg litt mot andre kandidater. De trenger en ny runde for å vurdere om du fortsatt kan svare til forventningene du forsåvidt har vært med og skapt selv.

Å legge merke til hvordan folk ser ut og hva de har på seg, er ikke min sterkeste side. Jeg kunne gjort det dårlig hvis jeg skulle finne den skyldige i en ’Police Lineup’. Kunne lett ha sendt feil person i fengsel.

Hvis jeg er for rask til å bedømme mennesker, gi de karakteristikker og sette de i bås, så gjør jeg rommet de får bevege seg i, veldig lite. Jeg er tilhenger av store rom og god romfølelse. Takhøyde. Da kan det komme fram hva som bor i oss. Men så kan jeg vel være utrolig uenig i det folk mener eller står for og likevel akseptere og like de? Jeg håper virkelig jeg kan respektere deres integritet og forstå deres motivasjon og historie.

Jesus sa det slik:
”Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!  For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker.”