Jeg trodde egentlig ikke at jeg hadde så mye til felles med Hanne Krogh. Ikke det at jeg egentlig noen gang har reflektert over det heller, men nå har jeg uansett funnet noe vi har til felles. Vi er glad i mandager. Hun var gjest i et radioprogram nylig der hun blant annet fortalte at hun er mest glad i mandagen. Faktisk likte hun veldig godt første skoledagen etter sommerferien også. Hun, som meg, liker altså at det skjer ting og at vi er i gang igjen. Videre introduserte hun et nytt begrep. Lykkepress kalles det. ”Forventningen om at man skal være så lykkelig. At man skal gjøre så mye spennende i helgen eller i ferien. Helst skal man ha vært på Kikut før frokost på søndagen. Og så elsker jeg jobben min.” Det var sånn cirka det hun formidlet, relativt ordrett fra min hukommelse.

”Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv.”

Jeg siterer Jesus igjen. Han sier jo mye som er ganske grensesprengende, men de tingene han sier rundt bekymringer og hverdagslivet er virkelig helt på kanten. Hvordan kan han si noe sånt? Er det mulig å ikke bekymre seg for neste dag? Uten å være uansvarlig eller ruset? Er det mulig å ikke bekymre seg for feriene hvis man liker hverdagene best, eller for hverdagen hvis man liker helgen best?

Han gir oppskriften også, så kanskje det er mulig. Det vil jeg kalle positivt lykkepress.

Solnedgang på Hawaii