Jeg hørte en gang om en mann som samlet på spyposer fra forskjellige flyselskap. De har visst forskjellige spyposer. Ikke akkurat det du tenker på når du har bruk for en, tenker jeg. Men idéen om å samle på noe sånt, er temmelig absurd.

Det finnes et par situasjoner hvor jeg har hatt bruk for en slik pose, på flyet. Det er ikke gøy. Den ene gangen var det sannsynligvis et litt dårlig blåskjell på en bedre businesslunsj i Sør-Frankrike som var årsak i et ualminnelig blekt ansikt og foruroligende indre stemning i det jeg gikk ombord i flyet.

Alle hater å kaste opp. Det føler jeg meg temmelig sikker på. Hele kroppen er innstilt på å bli kvitt det meste av det som finnes av innvoller, virker det som, og det er plett umulig å holde tilbake.

Gud blir jo ikke syk. Det er jo en latterlig tanke. Men det er også godt å vite at det ikke går an. Han kan ikke bli syk. Han kan heller ikke lyve. Han kan derimot danse. Han kan le. Han kan bli sint. Og han kan faktisk spy.

Johannes fikk dramatiske budskap fra Gud da han var på Patmos. Et ord til en av menighetene, er dette;
’Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Fordi du sier: ”Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe,” og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken,’

I fortsettelsen gir han et alternativ. Han vil helst unngå å bruke spyposen.

Jeg har ikke lyst å havne i den spyposen. På shoppinglisten står det derfor gull, hvite klær og øyensalve.

Forstå det den som kan.