Det er godt å gjøre noe. Det er en velsignelse å ha jobb. Noen har sagt at ledighet er roten til alt vondt. Ikke vet jeg, men jeg liker å jobbe, og har nok alltid jobbet, på en eller annen måte. Som 14-åring hadde jeg min første sommerjobb, og føler meg veldig gammel når jeg sier det. Men å ha sin første betalte, ansvarsfulle jobb i en alder av 14, er fint.

Vi hadde søskenbarntreff en gang og konkurrerte om hvem som hadde hatt den kjipeste sommerjobben. Det var mye rart vi hadde gjort. Hvis jeg ikke husker feil, var det en av mine kusiner som vant. Hun hadde sortert skruer en hel sommer. Å vaske rumper på gamlehjem eller stå i silo kunne ikke måle seg.

Jeg har en super jobb, men jeg kunne ikke gjort det jeg gjør i dag hvis jeg ikke hadde gjort mye annet før. Det er lærerikt å jobbe uansett hva du gjør.

En gang Jesus snakket om det å arbeide, sa han:
’Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere.’

Olav H. Hauge skrev et fint dikt om arbeidet, hverdagen og perspektivene:

Kvardag

Dei store stormane
har du attum deg.
Då spurde du ikkje
kvi du var til,
kvar du kom ifrå eller kvar du gjekk,
du berre var i stormen,
var i elden.
Men det gjeng an å leva
i kvardagen òg,
den grå stille dagen,
setja potetor, raka lauv,
og bera ris,
det er so mangt å tenkja på her i verdi,
eit manneliv strekk ikkje til.
Etter strævet kan du steikja flesk
og lese kinesiske vers.
Gamle Laertes skar klunger
og grov um fikentrei,
og let heltane slåst ved Troja.