Det er sjelden jeg sier at jeg hater noe. Vi lærte det nok som barn at vi ikke skulle si det. Det var vel helst myntet på mennesker, men generelt er det jo en bra holdning å ha; å ikke hate så mye. Det er bedre å fokusere på det man liker. Men når jeg skal sette noe på spissen, kan jeg gjerne si at jeg hater noe. For eksempel at jeg hater ferie, tidsfordriv, hunder og Rosenborg. Men jeg hater jo ikke disse tingene, egentlig. Jeg kan til og med like de.
Det er grusomt at det finnes noe som heter tidsfordriv. Det betyr at det finnes aktiviteter vi driver med som bare skal få tiden til å gå, eller hjelpe oss til å glemme at vi venter, eller bare rett og slett døyve rastløsheten litt. Jeg bestreber meg derfor på å ikke drive med tidsfordriv. Det betyr ikke at jeg vil stresse med å gjøre noe fornuftig eller fruktbart hele tiden, men at jeg rett og slett kanskje vil verdsette tiden som også er litt sånn langsom og stillestående og kanskje i øyeblikket virker litt meningsløs.
”Jeg ser ikke for meg at du bare sitter i sofaen og leser en bok.” sa en bekjent til meg på butikken her om dagen. ”Jo, jeg kan godt lese litt,” protesterte jeg, ”men så vil jeg kanskje gjøre noe annet etter en stund.” Hun måtte realitetsorienteres litt. Vi mennesker har forskjellig energinivå, og det er helt greit. Det trengs ikke stilles noen diagnose av den grunn.
”Har ikke dagen tolv timer?” sa Jesus til disiplene sine da de begynte å protestere på at de skulle dra tilbake til Judea. Han sier mer i den situasjonen, men nå tenkte jeg på akkurat det. Det er en tid for alt.
Action.
Det høres ut som du har en interessant og givende hverdag. Takk for inspirerende tilbakemelding!
Vet du hva – jeg synes du er et uvanlig vettugt menneske. Kanskje det er fordi vi har noe felles. Jeg vet heller ikke hva det er å hate, men det er ikke noe jeg skryter av siden jeg er født slik. Apropos det så hater jeg f.eks. ikke folk med uheldige legninger, siden de er utstyrt med gener som driver dem til å begå stygge forbrytelser, – jeg blir bare så uendelig trist hver gang jeg hører eller leser om det. Jeg ble ikke sint og hatet legene som tok fra meg førligheten heller, noe som antagelig forbauset dem siden en av dem sa: «Jeg skjønner ikke hvordan du tar dette». Vi som mangler evnen til å hate har et godt liv.
Jeg har vært pensjonist i 20 år, men har ikke kjedet meg et minutt. Det er ikke bare tidsfordriv å lese. Leser man de rette bøkene kan man utvide sin horisont og lære en masse av dyktige forfattere. Jeg tror også at f.eks. å løse kryssord er forebyggende medisin. For ikke å snakke om data. Det er viktig, særlig for eldre mennesker, å trimme hjernen. TV med tidens programmer setter jeg imidlertid et stort spørsmålstegn ved.