Når jeg innimellom rydder i skuffer og skap har jeg hatt en tendens til å finne mye nøkler. Jeg har en liten samling. Jeg aner ikke hva de passer til etterhvert. Det er nok best å kaste de.

Her om dagen kom jeg hjem etter å ha vært noen dager på reise, og oppdaget at ytterdøren ikke var låst. Jeg må ha glemt det. Underlig følelse. Nøkkelen var fullstendig overflødig.

Andre ganger har jeg stått utenfor og hatt veldig behov for å komme meg inn uten nøkkel. De fleste har opplevd å låse seg ute. Smekklås er en sikker vinner på dette området. Det er en spesiell følelse å stå på utsiden og vite at nå kommer du deg bare ikke inn. Det er stengt.

En kollega fortalte en gang at han presterte å gå ut av hotellrommet og smekke døren. Jeg skal ikke gjøre rede for forhistorien, men for han å tusle ned i hotellobbyen i bare boxeren, var en smule pinlig.

Stengte dører er deprimerende, mens hvis du har nøkkel, er det bare trygt. Jeg liker når dører åpner seg. Jeg liker friheten av å kunne gå inn, og ut.

Jesus sitt oppdrag var å åpne veien for mennesker til Gud. Og bildet med dører blir brukt på denne måten i Johannes Åpenbaring:
”Dette sier Den hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel. Han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne:  Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge.”

Jeg har tenkt å åpne noen nye dører, men jeg er ikke helt sikker på hvordan enda. Jeg har noen nøkler jeg skal teste, men så kan det jo hende de ikke er låst.

Foto: Jorunn Bjerga Rugland, www.jorunnsfoto.com/