Jeg har aldri hatt det, men jeg liker sånne dørskilt eller dørmatter som det står velkommen på. De signaliserer at jeg kan føle meg velkommen. Det er veldig godt å bli invitert, og det er ekstra kjekt å føle seg velkommen.

I ankomsthallen på flyplassene kan det stå: ’Velkommen til Bodø!’ eller ’Benvenuto a Roma!’. Det gjør noe med oss. Jeg tror det er bra. Nylig hadde vi en kreativ øvelse med noen som skulle tenke nytt for Bergen. Gjøre Bergen til den mest kreative byen i Europa, eller noe sånt. Det var mest en kreativ øvelse. Jeg foreslo at vi skulle lage svære postere langs innfartsveiene til byen med tekst og bilder som bare snakket om hva byen er, har og hvordan den tar i mot deg. Slik skulle du få gode forventninger og føle deg velkommen.

Det er stor forskjell på å si ”Vil du inn?” og ”Velkommen inn! Vil du ha kaffe?”

Gud har det litt på samme måte. Jeg tuller ikke. Det er mye som tyder på at han liker å bli invitert. Det er mange som har sagt at de ønsker at Gud skal gjøre noe i livet deres, eller gi de en opplevelse av at han finnes eller svar på noe de lurer på. Men det er ikke alltid han blir invitert på ordentlig. Bibelen bruker mange steder ordene å påkalle Gud, søke han eller vente på han. For å si det litt mer hverdagslig, så kan vi begynne med å invitere han og ønske han velkommen. Tydelig. Høyt. Han blir glad. Han kommer gjerne.

”Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:
Hosianna, Davids sønn!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!”

Da Jesus red inn i Jerusalem ble han virkelig ønsket velkommen.