”De skyene viser i skikkelig 3D!” 11-åringens utbrudd får meg til å smile og kommentere den fine utsikten fra bilvinduet jeg også. Hun kjenner tydeligvis igjen lyssettingen. Skyene er flotte og kveldssolen gjør jobben med å vise at naturen faktisk er i 3D.

Jeg leste Mikkjel Fønhus på den alderen, tenkte jeg i mitt stille sinn. Han så nok aldri noen 3D-film, men han kunne beskrive naturen. I dag hadde jeg ikke fått en tenåring til å lese Fønhus om det brant. Det vil si, noen av bøkene er spennende nok. Det kunne kanskje gått. Trollelgen. Jeg husker ingenting, men jeg husker at jeg leste sånne bøker. De er fulle av støv på folkebiblioteket nå. Jeg lurer på hvordan vi skal få utvidet vårt ordforråd og klare å beskrive skjønnheten i naturen og verden uten disse forfatternes inspirasjon.

På Twitter observerte jeg for noen timer siden en som klaget på manglende ordforråd hos kjendisene på TV2s Gullruten: ’Vi trenger et nytt ord for fantastisk. Kan noen hjelpe vinnerne?’

Livet på innsiden kommer ut, og spørsmålet er hvordan det uttrykker seg. De som bruker de kreative evnene kan skrive, tegne, danse, forme det i leire, bygge, plante eller videreformidle det. Men vi trenger input, inspirasjon og eksempler.

Ta noen av beskrivelsene i Jobs bok for eksempel;
”Er det din forstand som gjør
at falken kan svinge seg opp,
spile vingen og fly mot sør?
Er det du som byr ørnen å stige
og bygge seg rede høyt oppe i fjellet?
Den bor på berget og har sitt ly
på kvasse tind, i bratte nut.”

Han som skapte oss, skaper fortsatt, gjennom oss. Vi må se det, få tak i det og leve det ut. Noe annet blir for smått, for flatt. I beste fall 2D. Jeg går for 3D. Minst.