En ung kvinne jeg respekterer høyt, sa i dag følgende: ”Det jeg liker med gamle salmer er at de er gamle.” og så sang hun ’Blessed assurance’ med nydelig stemme. ’Salige visshet’ heter den på norsk, og er en kjent og kjær salme i det norske kirkeliv.

Jeg er ikke så glad i salmer, men det finnes virkelig noen som går rett til hjertet. Sånn er det også med den moderne musikken.Virkelig ikke alt jeg liker der heller. Mye er helt greit, mye er dårlig, mye er vakkert, og noe går bare rett til hjertet.

’Landeplage’ har de blitt kalt, sangene som bare eter seg inn i hjertet og hjernen på folk. Noen rytmer, melodier og musikalske uttrykk treffer virkelig noe i oss. Det treffer kanskje en rytme, en stemning eller noen hjertestrenger. Musikk er fantastisk.

Jeg har hatt noen sanger i livet som jeg har hørt opp igjen og opp igjen i kortere eller lengre perioder. Da har der vært noe i stemningen, melodien eller teksten som har motivert meg, inspirert meg eller trøstet meg og gitt meg nytt håp.

Noe av det som er fint med de gamle salmene, er at vi får ta del i historien. Vi kan skape historie i dag med det vi gjør, men vi kan også hente ressurser og lære av de som har levd før oss. Vi er en del av en lang historie.

Jeg går i en moderne kirke –  er en kirke som kommuniserer med dagens språk og dagens musikk. Men vi er ikke historieløse og det finnes mye godt å ta vare på, både gammelt og nytt.

”Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!”