Der finnes noen spørsmål vi aldri får svar på i dette livet, ser det ut til. Jeg merker jeg tenker litt på det når det skjer dramatiske ulykker der det enten går veldig galt eller veldig bra. Og noen ganger går det veldig bra mot alle odds.

I dag kom nyheten om Stavangermannen som hadde drevet rundt i båten sin på det åpne havet i 5 døgn. Ved en tilfeldighet blir han oppdaget og plukket opp utenfor Florø. Han var ”voldsomt happy” i følge de som reddet han.

I det siste har vi sett intervjuer og lest om Robin som ble truffet av en isklump fra en bygård i Oslo. Han havnet i koma, og etter mange måneders trening kan han snakke igjen og begynner å kunne gå. Det kunne så lett gått enda verre. Det kunne også vært unngått.

En ung soldat fra USA måtte amputere etter å såvidt ha overlevd en veibombe i Irak. Etter 3 års rehabilitering var han for to dager siden på sin første utflukt med familien i en fornøyelsespark i delstaten New York. Han ble slengt ut fra en berg- og dalbane og døde momentant.

Noen kom til Jesus med denne problemstillingen. De fikk et litt merkelig og ufordrende svar:
”..Eller de atten som ble drept da Siloatårnet styrtet sammen over dem, mener dere at de var mer skyldige enn alle de andre som bor i Jerusalem?  Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.”

Han sier også:
”Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verd enn mange spurver.