Kan man få selvinnsikt helt på egen hånd? Hva er selvinnsikten påvirket av? I følge Joharis vindu så har vi en åpen sone som er kjent både for meg selv og andre, noe som bare jeg kjenner til, noe som andre ser men jeg selv ikke kjenner til, og noe som er helt ukjent.

Hvis man skal bli bedre kjent med seg selv og andre, virker det som man er nødt til å ha samspill med andre mennesker. I det samspillet får man speilet seg selv, får tilbakemeldinger og justeringer på egen oppførsel, holdninger og forståelse og har muligheten til å gjøre justeringer.

Det kan virke som både erkjennelsen og justeringen er vanskelig. Noen ganger synes jeg det er vanskelig å ta kritikk. Kanskje fordi jeg er usikker på om det stikker enda dypere enn det jeg får høre, og kanskje fordi det noen ganger er et område jeg synes det er vanskelig å håndtere.

Det finnes situasjoner der jeg rett ut sagt blir overrasket både over meg selv og andre. Egentlig er det spennende, men samtidig også utrolig krevende. Når våre oppfatninger, holdninger og meninger skal kommuniseres kan det så utrolig lett komme feil ut eller bli misforstått. Derfor holder mange tilbake i frykt for å såre eller bli såret i en påfølgende opphetet diskusjon eller ubehagelig taushet.

På vestlandet er vi kjent for å være ganske direkte i måten vi kommuniserer på. Tradisjonelt sett har vi vært flinke å påpeke feil, mangler og være tydelig med det vi synes ikke holder mål. Etter min mening er det bra, men vi burde bli enda flinkere på å kommunisere det positive like direkte og unne våre medmennesker ros og positiv oppmerksomhet.

”Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre.”