Mange har sin første skoledag i disse dager. Jeg kjenner et par førsteklassinger i år. Jeg har snakket med et par jenter som skal begynne på ungdomsskolen. Jeg har møtt nye studenter som akkurat i disse dager har begynt på noe helt nytt. ”Jeg har allerede kjøpt de fleste bøkene.” sa en ung sykepleiestudent her om dagen. Jeg tillot meg å skryte av min venninne som i sin tid valgte å bare kjøpe ca halvparten av pensumbøkene og så leste hun ca halvparten av de igjen. Litt usikker på om det var en særlig pedagogisk oppmuntring. Min omtalte venninne er av det intelligente slaget som kunne tillate seg å ha en muntlig gjennomgang med noen, og lære for eksempel om nyrefunksjonene på den måten. Og så fikset hun det.

Mange husker sin første skoledag. Jeg husker vagt min første skoledag. Jeg husker vel egentlig bare at det var mormor som fulgte meg. Men følelsen av første skoledag var noe som kom hver høst. Etter en lang sommerferie med bading (isbading for oss vestlenninger), fiske, fotballspilling, lange bilturer og krokketspill var det tid for skole igjen. Det var nye klær og kanskje nytt penalhus. Og det var nye bøker. Det var spennende å få nye bøker.

”Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.”

Forventningen, spenningen og friskheten i en ny oppstart hører skolestarten til. På mange måter er det fortsatt med og gir en spesiell forventning til høsten. Jeg kan nesten kjenne det på kroppen enda. Jeg lærte at det var viktig å ta vare på bøkene. Jeg er fortsatt glad i bøker.

Det er spennende å lære nye ting. Det er godt å ta vare på lese- og lærelysten.

Det blir en spennende høst.