Hva betyr det å være trofast? For noen er kanskje trofast i beste fall et bra hundenavn. Gjennom livet har de opplevd så mye svik og skuffelser at det er større grunn til å ha stole på husdyrene enn på menneskene man har rundt seg.

”Mange roper om sin egen troskap, men hvor finnes en pålitelig mann?”

Sitatet er hentet fra Salomos Ordspråk. Han hadde nok observert mange som ikke holdt mål når det kom til stykket; folk som hadde lovet å stille på dugnad, fedre som hadde sagt de skulle være mer tilstede med barna, koner som hadde lovet trofasthet til sine ektemenn, barn som hadde lovet at de skulle hjelpe til, venner som hadde sagt de skulle stille opp.

Vi er feilbarlige. Det er bare å innse det. Det er ikke vanskelig å komme til kort og komme i skade for å såre noen. Jeg tenker det er noe ærbart ved det å være trofast. Det å holde ord. Det å holde ut. Det å ikke gi seg. Vi kaller det ofte integritet.

I et samfunn hvor vi for lengst har akseptert at det meste er i oppløsning, er det kanskje på tide å fremheve trofastheten som et ideal igjen. Jeg setter i alle fall utrolig pris på de vennene som holder ut med meg i de faser hvor jeg ikke er så hyggelig og lett å ha med å gjøre – de som stiller opp og er trofaste når det røyner på. Jeg vil ære de og jeg vil verdsette en slik trofasthet.

Kanskje går det også an i enda større grad å ha det som et personlig ideal. Og noen ganger kjenner jeg at jeg velger trofastheten og at det er en fin form for kjærlighet.