’Hva skal vi ha til middag?’ Desperate foreldre løper rundt i butikken etter arbeidstid, slepende på småtrøtte barn som kommer rett fra SFO og lurer på hva de skal finne på. Butikkene gjør det de kan for å gjøre valget enklere. De kommer med oppskrifter, tilbud, apper og i det hele tatt legger alle forhold til rette for at man skal kunne lage supergod middag som tilfredsstiller de fleste ganer. Helst skal det ikke ta mer enn 20 minutter. Den tiden det tar å koke poteter. Maks.

Fast food har møtt sin motvekt i Slow food. Jeg husker første gangen jeg så en restaurant som reklamerte med at de hadde slow food. Jeg kan ikke helt husk navnet på restauranten, men jeg mener de hadde en sneile som logo. Fint. Ikke dit jeg går om jeg holder på å dø av sult, men kanskje stedet jeg velger om jeg tenker at jeg vil oppsøke noe som kan inspirere ganen litt utover det normale.

Hva er sikringskost? Jeg innbiller meg at det er det jeg velger å putte i meg for å sikre meg at kroppen får det den trenger. Mulig jeg bruker uttrykket feil, men jeg tenker at noe må være på plass, sånn på det jevne. Men som de fleste tror jeg at et alminnelig variert kosthold gjør jobben. Så da er det bare å kjøre på med innslag av norsk husmannskost, italienske delikatesser eller frossenpizza.

Jeg har litt det samme synet på åndelig føde. Det finnes noe som er sikringskost. Noe jeg trenger å ta til meg jevnt og trutt, og så finnes det måltider som bare er en fest. Opplevelser som ikke kommer hver dag, men som setter spor.

”Jeg er livets brød”, sa Jesus.

Både til hverdag og fest, tenker jeg.