«Vi skal bygge stein på stein,» Det må helst uttales med Osterøydialekt. Det var mantraet til Mons Ivar Mjelde da han trente Brann i Bergen for noen år siden. Han påstod hardnakket at det ikke fantes noen snarvei til suksess, men at laget skulle bygges gradvis og sterkt. Fritt etter hukommelsen. Såvidt jeg kan huske gjorde han en bra jobb også.
‘Stein på stein’ sier noe om solid fundament, om en stegvis prosess, om fokus
på en og en stein.

Jeg har nylig snakket med to menn som har veldig forskjellige opplevelser av å mure og bygge med stein. Den ene synes det er fantastisk inspirerende og givende arbeid, den andre hater det og blir frustrert over steiner som ikke vil tilpasse seg. Sistnevnte vil heller jobbe med trevirke hvor man kan ta skruene ut igjen uten for mye møye og gjøre ting
på nytt.

Det hender man må gjøre ting på nytt med både stein, trevirke og menneskelige innslag på en arbeidsplass. Det er ikke tvil om at puslespillbiter og andre elementer som helst skal passe sammen, gjør seg best når de faktisk passer sammen.

Jeg kan huske at jeg var med å se hvordan de satte steingrøfter da jeg var liten – i steinalderen en gang. Det var viktig at steinene passet inn, akkurat som når man bygger en mur. Noen har bedre blikk for sånt enn andre og så kreves det litt trening og mye kraft og energi. Det hendte steinene måtte flyttes igjen og da var det om å gjøre å angripe fra rett
kant for å få best tak og sørge for å bruke energien riktig for å flytte steinen.

Stein på stein ved Lysekloster

Bibelref: Ordsp 27,3