Når jeg lar meg lokke inn i en forretning på grunn av salg har jeg en tendens til å gå ut igjen med noe som ikke er på salg. De varene som er på salg er ofte i feil  størrelse, i ukurant farge eller har rett og slett gått litt av moten. Ikke det at jeg er så skrekkelig opptatt av mote, men det er nå en gang slik at noen trender endrer seg litt over tid, og smaken med den. Jeg kommer altså gjerne ut fra butikken med noe. Når jeg bruker litt tid i en butikk som fører ting jeg liker, har jeg en tendens til å finne noe. Men det er ikke nødvendigvis på salg. Mine venninner og søstre har en større standhaftighet i forhold til å forholde seg til salgsvarene, eller til å rett og slett vente til det kommer på salg. Og det skal helst være minus 70%. : ”Nei, jeg venter til det kommer på salg.”

Hva er en vare egentlig verd? Er jeg villig til å betale mye hvis det er høy kvalitet? Kan det være at varene er verd sin pris? Det finnes defintivt varer som er overpriset. Andre ganger er det utrolig at de kan være så billige på salg. Hvem tjener på det? Men jeg kjenner følelsen av å gjøre et kupp jeg også. Et av mine dyreste støvlettpar var fortsatt dyre selvom de var på minus 70%. Da synes jeg likevel at jeg har gjort et kupp. Underlig.

”Dårlig, dårlig!” sier kjøperen, men skryter av handelen når han har gått bort.

God pruting er et spill. Som sunnmøring burde jeg gjøre det oftere, rett og slett.