’Det har jeg ingen tro på’ sier vi noen ganger, og da har vi nullet ut enhver antydning til at påstanden eller historien som er framsatt er troverdig. Det hender også at vi gjør ting som vi egentlig ikke har særlig tro på, men av ren plikt eller som svar på andres forventning oppfører vi oss som vi tror på en sak.

Som regel synker eller stiger troen på om man skal vinne en fotballkamp med hvordan laget oppfører seg på banen og med stillingen underveis. Selvom det ikke så rent sjelden hender at et lag vinner med et mål på overtid, vil de fleste supportere kjenne at troen daler mot slutten av kampen hvis laget presterer dårlig. Men i fotball kan egentlig hva som helst skje, og man bør ikke forlate kampen før dommeren har blåst i fløyten.

I Bibelen leser jeg en fin historien om Jesus sitt møte med en kvinne som ikke var jøde. Hun var ikke regnet for rettroende og da hun utfordret Jesus på at hun burde få del i det som han hadde, testet han troen hennes ved å si at dette hadde hun egentlig ikke rett på. Hun parerte hans argumenter så elegant at hun får skikkelig kred av Jesus:
’Da sa Jesus til henne: ”Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.”’

Midt i dette lever jeg – i en verden full av utfordringer, med problemer, gleder og sorger, og med en dimensjon der jeg kan velge å tro på en som kan gripe inn på alle områder. Det handler ikke om hvor stor troen min er, for bare en pitteliten tro kan gjøre svære ting. Det handler om hvem jeg tror på.

Det gjelder å bruke troen sin og ikke gå før kampen er over.