Finnes det absolutter? Helt sikkert. Men er det som vi regner for absolutt absolutt?

Nylig har forskerne funnet at det som kalles nøytrinoer skal ha overgått lysets hastighet. Det er så kontroversielt at de vil ha andre forskere til å se på det. Hvis det er tilfelle så vil det snu opp ned på mye av det som vitenskapen baserer seg på. Og med ujevne mellomrom skjer dette; at vitenskapen lærer nye ting og må etablere nye teser. Det er for så vidt ikke så mye dramatikk i det. Mye av teknikkene og verktøyene virker uansett.

Onsdag 5.okt 2011 skrev Kenan Malik, redaktør i Newsweek, en artikkel om dette i Bergens Tidende: ”Vi tyr til vitenskapen for sikkerhet. Vi er dømt til å bli skuffet. Vitenskapen som tro.” Her er litt av hans konklusjon: ”Men vitenskapelige innsikter er alltid foreløpig, alltid åpne for å forandres. Ikke i betydningen at alt er like gyldig, eller at vitenskapelige teorier ikke er mer enn ulike ”historier”. Men i den forstand at hele poenget med vitenskapen er å forbedre vår forståelse av verden kontinuerlig, noe som innebærer at man må være åpen for å innrømme at teorier kan være gale eller uferdige.”

Jeg innrømmer at jeg alltid har syntes at fysikk var litt vanskelig. Spesielt når de blandet matematikk inn i det, og det gjør de jo i alt. Matematikk aleine er greit, men når jeg skal regne ut sammenhengen mellom disse usynlige tingene går det i ball. Men det er ikke mindre viktig av den grunn.

Det interessante er hvordan vi mennesker forholder oss til verden rundt oss, og hvordan vi forklarer hva som er evig og ikke. Jesus har gitt en veldig tydelig melding;
”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.”

Absolutt aldri.