’Mang slags’ kjærlighet var det en som snakket eller sang om en gang. Jeg tror at det definitivt er det mest populære temaet for skriving både av sanger, lyrikk og annen litteratur. Ofte er det inspirasjon til mye annet i livet også. Noen definerer kjærligheten i ulike kategorier eller typer. Andre er mer opptatt av å bare beskrive følelsene i seg selv. Jeg har mange ganger hevdet at kjærligheten er mer enn følelser. Ikke at det er noe helt annet, bare at det er mer.

I et av sine brev, skriver Paulus;
”Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, ”

Dette er jo interessant. Han snakker altså om at kjærligheten har kunnskap og innsikt, og at det gir dømmekraft. For at man skal kunne dømme ut i fra kjærlighet, må den ha kunnskap og innsikt. Det interessante er også at han faktisk ber for andre sin kjærlighet. Dermed går argumentet om at alt er opp til folk selv, fløyten. Hvis han gidder å be, er det klart det har effekt. Hvis han gidder å be om at kjærligheten må få innsikt, så er det klart at man kan bli en som tar gode beslutninger i kjærlighet.

I en tid der vi er svært følelsesstyrt og tilsynelatende kommer unna med det, tenker jeg at dette er en fin dimensjon. På en god måte kan forstanden få plass i et kjærlighetsdrevet liv. Kunnskapen går i takt med kjærligheten.

Å ha god dømmekraft, det å være i stand til å vurdere å gjøre gode beslutninger for seg selv og andre, må sies å være en god egenskap. At den kraften er kjærlighet, må være optimalt.