”Jeg husker den gangen du laget ris som var altfor salt.” Mine tantebarn kommer nok aldri til å glemme det måltidet da jeg var litt for raus med saltet. Jeg håper selvsagt de tilgir meg, men det har tydeligvis gjort dypt inntrykk på dem. Snakk om å ødelegge en god middagsopplevelse.

For mye salt kan være uheldig og usunt. Men det motsatte er heller ikke et godt alternativ. For lite salt gjør det hele tamt, smakløst og kjedelig.

Det var Jesus som sa at ”Salt er en god ting,” Han gikk videre og sa;
”men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?”

Salt uten kraft er ubrukelig og blir rett og slett kastet.

Saltet var enda viktigere som konserveringsmiddel den tiden dette ble sagt, men det er fortsatt viktig i dag. Smaksmessig har det vært forsøkt å lage mange forskjellige typer salterstatninger eller kompensere med noe som gjør saltet overflødig. Svært ofte har erstatningene uheldige bivirkninger eller skadevirkninger, og noen ganger gir de bare en bitter ettersmak.

Jesus sammenlignet oss troende med salt – de som gir en smak av Gud og hans liv. Hvis de som har dette i seg, ikke lenger har denne kraften, blir de temmelig ubrukelige. Erstatningene smaker dårlig og gir dårlig langtidsvirkning.

Ekte vare skal smake godt og ha god effekt. Det fortjener de som skal spise.

Jeg tenker på hvordan jeg smaker. Har jeg god og riktig effekt? Jeg er vel ikke den rette til å bedømme det.

Men jeg vet i alle fall at salt er en god ting.

For lite salt?