(Første gang publisert i denne bloggen 2.des 2010, på engelsk)

I TV-serien Prison Break bruker Michael Scofield sine eminente ingeniørkunnskaper til å hjelpe sin bror ut av fengselet. Serien som beskriver Michaels sterke kjærlighet til broren er utrolig spennende. Lincoln gjør ikke de smarteste valgene og er absolutt ikke den snilleste gutten i klassen, men han er uskyldig. Michael er villig til å gjøre hva som helst for å få ham ut av fengselet.

Fenomenet fengsel er interessant. Jeg diskuterte dette med en advokat og innledet samtalen slik: ”Jeg tenker på hvordan det er å være i fengsel.” Min venn så på meg: ”Bør jeg bli bekymret nå?” Men temaet var ikke så mye hva du gjør for å komme i fengsel som hva som skjer med deg mens du er der. Der er jo klare fysiske begrensninger, men hva med de mentale?

Nylig ble den berømte bokseren Rubin Carter, ”the Hurricane”, intervjuet på TV om sin erfaring fra 22 år i fengsel: ”Jeg ble aldri en fange. Jeg ble aldri skyldig.” Til og med i isolat hadde han beholdt sine sivile klær på, og han hadde ikke firt på kravene for å få bedre behandling.

Hvis jeg er uskyldig, bør jeg oppføre meg som en fri person uavhengig av omgivelsene. Noen ganger tenker jeg at jeg er i mitt eget fengsel. Jeg burde innse at dørene står åpen og at jeg kan spasere rett ut.

Jesus gjorde alt for at vi skulle bli satt fri – han tok straffen for at vi skulle gå fri. Jeg trenger å ta imot det. Og jeg bør besøke de som sitter i slike fengsel slik at jeg kan vise de at dørene er åpne.

”Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme,
for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger
og frigjøring for dem som er i lenker.”

Bibelref: Jes 61,1