Jeg har opplevd å få bonusutbetalinger. Det er kjekt. I alle fall hvis bonusen monner litt. En gang for mange år siden fikk jeg kr 10.000,- i ekstra lønnsutbetaling fra arbeidsgiver bare fordi jeg hadde stått på litt ekstra en periode. Det var ikke noe jeg regnet med, og det var heller ikke noe som var avtalt. Det opplevdes som et ekstra håndtrykk i en ganske krevende tid.

Men bonuser i næringslivet er veldig omstridt. Jeg har selv vært med å jobbe ut bonusordninger, kriterier og hva som skal utløse bonus, og det er ikke særlig enkelt. Det skal være rettferdig. Det skal stå i stil både med innsatsen og med resten av organisasjonen. I alle fall hvis vi tenker litt sånn allmennsosialistisk norsk, for å si det sånn. Jeg synes ikke alltid bonus er en god måte å lage avlønningssystemer på. For eksempel synes jeg det er litt tullete å skulle få bonus for å bare gjøre jobben sin. Bonus skal være noe ekstra. Det skal liksom ikke være noe man alltid kan kreve. Kanskje forvente det og håpe på det, men ikke kreve det.

Jeg har nylig hatt en bonusopplevelse igjen. Ikke direkte jobbrelatert, men like fullt. Det å få noe ekstra uten at jeg nødvendigvis har gjort meg fortjent til det. Det gjør meg takknemlig og det får meg til å tenke på noe som står i Bibelen om Gud:
”Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår,”

Da er det ikke knyttet til måloppnåelse. Det er bare knyttet til han som faktisk har muligheten og kraften til å pøse på med svar, resultater, gaver, lønn og bonus. Ufortjent.

Snakk om bonus.