For en skuffelse! Er det mulig? Han jobbet i 7 år for å tjene til livets opphold og vinne bruden han har sett seg ut. Jeg husker godt bibelhistorien jeg lærte som barn. Vi var dypt sjokkert over at Laban kunne gi Lea til Jakob, enda det var Rakel han ville ha og hadde jobbet for.

Skuffelsen var umulig å skjule:
Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Det var jo for Rakel jeg tjente hos deg. Hvorfor har du sveket meg?»

Laban hadde en kulturell og rasjonell forklaring, men Jakob var skuffet langt inn i sjelen. Han får Rakel også, men må jobbe i 7 år til. Det ordnet seg på et vis.

Jeg har vært i nærheten av mange bruder; venninner, søstre og kusiner som har giftet seg. I tiden før bryllupet, la oss si 3 måneder før, er de tapt for verden. Du kan glemme å snakke med de, med mindre du er åpen for å diskutere bordkort, kjole, gjesteliste, brudebil, problemstillinger som bør håndteres før man gifter seg osv.

For å være ærlig synes jeg brudgommen er mer skvær i sin fokus. Han er opptatt av bruden. Ferdig arbeid. Desto større skuffelse for Jakob. Stakkars mann!

Jeg tror skuffelsen står i stil med forventningene. Jeg lurer på om det går an å lage en slags skala som sier noe om forventninger og oppfyllelse, eller manglende oppfyllelse.

Forventninger ligner på håp. Det er lov å ha forhåpninger. De har på en måte tre utfall: Man kan bli skuffet, de kan bli innfridd, eller man kan bli gledelig overrasket.

Jeg tror på en Gud som leverer over forventning. Skuffelser kan jeg takle, men det er godt å ha forventninger. Det gir håp. Og det er fantastisk å bli gledelig overrasket.