”En venn viser alltid kjærlighet” står det i Ordspråkene i Bibelen.

’Nå har jeg fått venner jeg kommer til å ha hele livet’, tenkte jeg for mange år siden. Det var en utrolig god følelse; det å vite at disse folkene, som jeg satte så pris på, likte å være med, ble inspirert og utfordret av, kom til å være der hele veien. Til siste slutt.

Det handler ikke bare om at de kommer til å holde ut med meg gjennom livets opp- og nedturer. Det handler like mye om min beslutning i hjertet om at disse menneskene vil jeg holde på, hjelpe å lykkes og være til for. Utgangspunktet er begeistring, kjemi og mye felles greier, på en eller annen måte. Så blir det hele dypere relasjoner, og det handler om å beskytte, pleie og utvikle de. Jeg kan bestemme meg for å være glad i noen, og så kan jeg holde fast på det og la det styre mine valg, reaksjoner og handlinger. Jeg liker det, men noen ganger er det ekstremt utfordrende.

Jeg greier jo ikke å ta vare på alle relasjoner jeg heller, men det finnes noen jeg har så mye historie med og har delt så mye med, at det helt uaktuelt å bytte de ut. En slik dyrebar relasjon holdt virkelig på å gå fløyten for noen år siden. Det hadde sine konkrete årsaker og det var all grunn til frustrasjon, mistillit, avstand og alskens dårlige følelser. Der var hendelser som kunne ta knekken på enhver relasjon.

Det er da jeg henter fram valget jeg har gjort i mitt hjerte og tanken om at det ikke er noe tema å gi opp denne relasjonen. Og det er helt utrolig hva som kan skje når man legger hjertet på et fat.

Skannet kort fra MILK, www.milkphotos.com