Hva er det med disse dyrene? De er merkelige. De gjør liksom det de synes er greit hele tiden. Eller kanskje det er vi mennesker som er merkelige? Uansett. De er litt rare. Alle sammen, men på hver sin måte.

Ta den hunden jeg observerte her om dagen. Den løp rundt på golfbanen, og så stoppet den og skvettet på et bjørketre. Hva er det den innbiller seg?! Tror den at den eier hull 18 bare fordi den går tur med sin eier på banen? Her betaler jeg i dyre dommer for å være medlem på denne golfbanen og kunne spille med fiffen i Bergen, og der går en bikkje rundt og markerer trærne uten å ha betalt en dritt. Eller kanskje den faktisk betaler med det.

Jeg innrømmer det. Jeg er ikke fryktelig glad i dyr. De er helt greie, liksom. Jeg kan klappe noen, aller nådigst. En venn av meg er litt av samme slaget. Hun fortalte at hun som barn måtte skrive en erklæring om at hun skulle være snill mot dyrene. Hun hadde hatt stor glede av å kaste never med småstein på kyr fordi da hoppet de så morsomt. Ikke pent.

Jeg har funnet ut at jeg skal ha mer respekt for dyrene. Tross alt reddet Gud flere dyr enn mennesker i Noahs ark. Han liker de. Han har skapt en hel myriade av varianter. Han bruker de positivt også.

Da Jesus skulle ri inn i Jerusalem under den berømte påsken, sa han at de skulle hente en eselfole til ham. Hvis noen spurte om hvorfor de løste den fra hvor den var bundet, skulle de svare:
”Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.”

Det gikk nok ikke skremmende fort.

Hva gjør lillebrorbjørn i toppen av det spinkle treet, og hvor er bjørnemamma?