Mange har hørt historien om den barmhjertige samaritan. Det er en historie Jesus laget for å forklare en type hva som mentes med begrepet  ’neste’. Den lovkyndige , religiøse lederen hadde forsøkt å sette Jesus fast, men skjønte at han hadde greie på tingene sine. Her er litt av dialogen;
‘Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.” Da sa Jesus:  ”Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve. ”Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: ”Hvem er så min neste?” Jesus tok dette opp og sa: ….’ Så kommer historien.

’Neste’ er et merkelig ord. Det er ikke i mitt vokabular sånn i dagligtalen. Det hører til det kristelige språket. Det er enklere på engelsk. De sier neighbour. Naboen. Hva med naboen?

I fjor hadde jeg gleden av å delta på en gatefest i Brooklyn i New York. Snakk om nabolag! En dag i året stenger de gaten for trafikk, lager grillmat på fortauene, foran husene sine, lager leker og underholdning for barna, har musikk og DJ, masse mat, dans og moro. Og så går man litt inn og ut av husene. Åpent og gjestfritt. Da bør man oppdage naboen. De bruker bare hele lørdagen på å være med hverandre, spise mat og kose seg.

I Norge har vi blitt veldig gode både på interiør og fasader. Hva med å ta i et tak hos naboen, eller vise naboen at man trenger litt hjelp, eller kanskje bare tar en kopp kaffe?

Det er nok av naboer. Jeg finner de over alt. De bor ikke nødvendigvis ved siden av meg. Men de gjør det også.

Brooklyn. Ikke fra den omtalte festen, men det ligner.