De siste dagene har jeg vært i to ulike settinger hvor temaet blant annet har vært vår norske kultur og væremåte. Hva er egentlig spesielt med oss nordmenn? Hvordan er vi forskjellig fra andre folk? Hva er det den fremmede møter når han kommer på besøk til denne langstrakte tarmen ved Nordsjøen?

Jeg ble overrasket over hvor mye man fokuserte på at Norge er et land hvor vi setter kjernefamilien i høysetet, hvor vi er ekstremt opptatt av hus, hjem, hytter, ferier og fritid. Jeg vet jo at det er slik, men det er ikke alltid det står så klart for meg at dette ikke gjelder andre kulturer i like stor grad.

Men jeg kjenner jeg blir litt engstelig. Er vi en gjeng innadvente, materialistiske egoister som bare ser de nærmeste? Har vi egentlig syn for andre ting enn hytte, båt og nye tapeter? Jeg funderer på det.

Jeg ønsker virkelig å stå for noe mer, jobbe for noe annet og sikte på andre verdier enn det jeg får i bytte for pengene når jeg går i kjøpesentrene.

En type som var ganske oppgitt over dette strevet, skriver noen kapitler i Bibelen, og jeg siterer:

”Alt er tomhet sier Forkynneren, ja, alt er bare tomhet. Hva har menneskene igjen for sitt strev, av alt de sliter med under solen?”

Han var temmelig frustrert, for han skriver videre:

”Jeg satte meg fore å granske og utforske med visdom alt det som skjer under himmelen. Det er et plagsomt strev Gud har gitt menneskene. Jeg så på alt som hender, det som blir gjort under solen. Se, alt er tomhet og jag etter vind.”  

Det er på tide at det norske folk jager etter noe annet.