’Se som jeg bryr meg, da!’ sier de unge i dag. En lett ironisk tone antyder at de ikke bryr seg en døyt. Heldigvis sies det i settinger der de faktisk ikke trenger bry seg; situasjoner der det fremsettes trusler eller antydninger om at det de gjør får konsekvenser. Men det går bare ut over de selv. Heldigvis er det mange som bryr seg når det virkelig er grunn
til å bry seg.

Noen ganger er det vanskelig å bry seg skikkelig. Dramaet er for sterkt, tragedien for stor og det er utenfor vår kontroll. Det blir så fjernt. Jeg tenker på større tragedier som ikke rammer en selv. Jeg synes noen ganger det er vanskelig å involvere seg. Enkelte ganger er det til og med vanskelig å vise empati. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men ganske enkelt fordi det blir så stor avstand og fordi det blir så uhåndterlig.

Det er langt til Afrikas horn, men det kommer likevel nær gjennom bildene i avisen og nyhetene på TV og nettet. Bildene er detaljerte, historiene er hjerteskjærende og situasjonen er fullstendig ute av kontroll. Jeg har ingen påvirkning. Føles det som. Det finnes andre eksempler. Venner som mister et barn. Noen som dør i trafikkulykke.

Gud bryr seg. Han bryr seg mer enn vi aner, mer enn vi forstår og mer enn vi makter å ta inn over oss.

«Herren er god mot alle, barmhjertig mot alle sine skapninger.»

Jesus sier vi skal lære av han. Han som var ydmyk, saktmodig, full av barmhjertighet og gjorde godt mot alle. Som kristen er det mulig å få del i det hjertelaget og sinnelaget, men da må jeg holde meg nær til han.

Da kan jeg bry meg – enda mer.