For tiden holder nyfødtfotografering og babybilder på å ta fullstendig av. Nyfødte blir puttet i kurver og dandert med blonder, eller holdt opp mot lyset som små uskyldige valper og tatt bilder av. Det er uten tvil superstolte foreldre som sender disse bildene til avisene eller henger de på veggen.

Selvom noen foreldre er kule nok til å si at ikke akkurat alle nyfødte er smellvakre med det samme de ser dagens lys, så tror jeg nok de tenker det likevel. Stoltheten er til å ta og føle på. Problemene gjennom svangerskapet og smertene under fødselen kommer fullstendig i skyggen, og er helt irrelevant, i forhold til den store gleden de nå føler.

Jeg har gjennom livet lært at det er vanskelige prosesser og tider som ofte fører til de beste resultatene. Det ser kanskje ikke så vakkert ut med det samme, men det er likevel en seier når det er over. Det hender at smerten i slike overganger og tider er uutholdelig, men i det løsningen er på plass, vil takknemlighet og glede overskygge det hele. Underveis er det hele tiden mange muligheter tilå velge troens vei – velge å tro at Gud har kontroll, velge å tro at han har bedre oversikt enn oss.

«For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.»

Troen som fødes i slike prosesser er som diamanter i livet – uovervinnelige.

Wikipedia om diamanter:
‘Diamant er en form av karbon som oppstår ved stort trykk. Det er det hardeste av alle naturlige mineraler. Store og relativt rene diamanter er ettertraktede edelstener. Navnet kommer fra et gresk ord som betyr «uovervinnelig».’