”Hvor er du om 10 år?” min venn er oppriktig i sitt spørsmål. Jeg synes det er i overkant. Jeg kan jo slite med å se 1 år fram. Hva vil jeg om 10 år? Kan jeg vite det nå?

Noen er visjonære og klare i sine tanker for framtiden. Noen har ambisjoner og konkrete mål det er lett å sette ord på. En ung gutt jeg kjenner har mål om å bli profesjonell fotballspiller. Det er konkret og langsiktig. En annen jeg kjenner blir fullstendig lamslått av slike spørsmål. Hva skal man svare? Hva er riktig?

Jeg har egentlig mange planer og drømmer, men det er faktisk ikke alltid like lett å sette ord på dem eller se de konkret for seg. Men noen ting står tydelig for meg, og får konkrete utslag i både kortsiktige og langsiktige planer.

Et kjent avsnitt i Bibelen snakker om kjærligheten og blir gjerne kalt kjærlighetens høysang;
”Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. …”.
Kapittelet slutter med:
”Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”

Kjærlighet er mye mer enn romantikk, forelskelse og heftige følelser. Kjærligheten er det som gjør at mennesker går over til naboen og ringer på når det er snøstorm, og spør om han vil ha en sekk ved. Kjærligheten er det som gjør at man kjører innom sykehjemmet på vei hjem og hilser på en gammel slektning, eller hjelper en å tilgi en som nok en gang gikk over streken og sa sårende ord.

Når det omtalte avsnittet i Korinterbrevet leses, slutter de fleste med siste verset i kapittel 13, men i realiteten bør man ta med starten på det neste kapittelet også, og det starter slik:
”Jag etter kjærligheten.”

Det er en grei plan for de neste 10 årene.