English version after the illustration.
Vet ikke om jeg kan si jeg har noen favorittkunstner. Med kunstnere i familien når jeg liksom ikke helt opp når det gjelder å ha greie på sånt, men det finnes jo definitivt kunst jeg liker og det finnes kunst jeg synes er fullstendig motbydelig. Og da kan det faktisk godt tenkes at det teknisk sett er god kunst, men jeg trenger heldigvis ikke synes det er god kunst. Det har nok mye med smak å gjøre, som med alt kreativt uttrykk.
Men jeg kan si at jeg liker den bergenske kunstneren Harald Kryvi. Av en eller annen besynderlig grunn studerte jeg i sin tid biologi på Universitetet i Bergen. Der var det ingen kvinnelige studenter som gikk glipp av Kryvis forelesninger. Det trenger ingen utdypninger. Senere har jeg bare observert kunsten hans. Han lager fantastiske bilder hvor han gir liv til de indre organene i kroppen. Teknikken er etsing og radering av kobberplater. Han får tarmtottene til å danse og hjertet til å smile. Noe sånt. Det kan være verdt å besøke nettbutikken hans eller få med seg en kunstutstilling.
Gode kunstnere har en gave til å gi liv til tingene de gjør. Jeg kan huske en gang jeg hørte Leiv Ove Andsnes spille piano. Det var noe helt annet! Her var det ikke bare snakk om å spille feilfritt. Musikken ble levende. Det samme skjer når Ole Edvard Antonsen tar deg med over vidden med tonene fra trompeten sin.
Skaperevne er en fantastisk ting. Det er tydelig at noen har fått mer av det enn andre, og hvem har vi det fra? Gud sier gjennom profeten Jesaja;
Det var jeg som formet jorden
og skapte mennesker der.
Jeg spente ut himmelen med mine hender
og gav påbud til hele dens hær.
Tårekanalkonsert
Bildet viser en del tårekanaler (glandula lacrimalis), som ligger mellom øyet og nesehulen.
www.kryvi.no/webshop.asp
Art
I don’t know if I can state that I have a favorite painter. With artists in the family I kind of feel that I don’t quite qualify to state something like that. But clearly there is art that I like and there is art that I despise. It might technically be good art, but luckily I don’t have to think so. It is all about taste I guess.
But I can state that I like the Bergen artist Harald Kryvi. For some strange reason I once studied biology at the University of Bergen. I can tell that no female student ever missed Kryvi’s lectures. No further explanation needed. Since then I have only observed his pictures. He creates amazing pictures that give life to the inner organs. The technique is etching and scratching on copper, probably not described correctly. He makes the villi dance and the heart smile. Something like that. I can recommend visiting his webshop.
Skilled artists give life to the things they produce or the way they perform. I remember listening to Leiv Ove Andsnes playing the piano. That was different! It was not a question of only avoiding slip of fingers. The music came alive. The same thing happens when Ole Edvard Antonsen take you on a journey over the mountains with the tune from his trumpet.
Creativity is a fantastic thing. Some have got more than others. Who did they inherit it from?
God says through the prophet Isaiah:
I have made the earth, And created man on it.
I–My hands–stretched out the heavens,
And all their host I have commanded.
